Trådnøsting


Skredder

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

hør ka æ si kjære slæpp nu taket det som e mitt vil æ ha tebake vi ligg og surna i gammel lake vi så mot himmelen men det gikk rake veien te helvete den ser kjent ut vi hadde innsikt nu e alt vendt ut det høres ikke særlig gjennomtænkt ut vi gjor suksess først så bei vi hængt ut kan ikke vi kall en spade førr en spade grav opp nån gamle synda og si ha det ja bare spa te vi blir klok av skade og spå i blemman te vi vet svaret har du fått nyss om min patetiske idé du kan få les over skuldra mi hvis du har lyst å se æ sparka nedover spark mæ tebake ta tankan fra mæ sett mæ ut på taket førr æ sparka nedover spark mæ tebake va æ en skredder sku æ kledd dæ naken men æ sparka nedover spark mæ tebake

Hell litervis med sand på timeglasset

Fredrik William Olsen

kom vis mæ fræmskritt som kan gi oss fræmtid du vil vi dæ te månen men du sku tatt dæ tid satt dæ i ly av fjell og tenkt på tingan kjipt at du ikke vet kor mjelle e hell litervis med sand på timeglasset har du lite te overs og gir mæ masse da ska du få se at æ kan pass inn her men inntil den dagen ska æ vær pirat du sir at æ lev uten friksjon førr å demp kontrasten mellom livet og etter det e vel rett men når alt e fiksjon må æ tilpass mæ livet bak teppet ja du sir at æ fraskriv mæ ansvar men nu ligg æ hær langflat mens samtalan avtar og tankan de renn ut i aska fra basslag som sakka æ takla ikke så harde taklinga

Privat regn

Fredrik William Olsen

vess æ pakka dæ ned har æ bodd dær æ fløtta te æ prøva og prøva og prøva men ingenting nøtta ska æ bi eller reis voks opp eller råtten i søpla koffør ta sånn på vei når æ uansett end opp i grøfta æ har sotte førr længe på Jeppe sin bænk og venta på at nån ska kom alt som oppstår e milde nevrosa æ lista mæ stille som ugla i mosa mot en storm når æ ikke klar å se innover trur æ det e på tide å se mæ rundt så æ går og æ går helt te ipoden stoppa uten nå mål men æ går imot klokka hvert sekund

Vågøyvannet rundt

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

lyset blinka mellom greinan føttern går som virvelslag æ burde tatt litt lengre steg men kroppen har en dårlig dag blodsmak modnes fint med åran akkurat som æ og du det e i hvert fall det æ håpa ska du fortsett eller snu æ spring vågøyvannet rundt men æ våga mæ ikke ut på djupt vann høsten si velkommen etter våte sko og visne bla et mørke som gir rom førr tvil og retningsløse samtala æ spring vågøyvannet rundt men æ våga mæ ikke ut på djupt vann blodsmak modnes fint med åran akkurat som æ og du det va i hvert fall det æ håpa ska æ fortsett eller snu

Hjørnebrikke

Fredrik William Olsen

du va en hjørnebrikke spør mæ ikke koffør du sto herlig nært men førr dæ va æ en koffert du kunne vælg å bær dit æ trudde du va opphøyd ska æ svælg det her eller ska æ rætt vann mot glør du spinn en rød tråd av tomme ønska så nu ser du ondskap i gode øya du va en hjørnebrikke spør mæ ikke koffør du sto herlig nært men førr dæ va æ en koffert du kunne vælg å bær dit æ trudde du va opphøyd ska æ svælg det her eller ska æ rætt vann mot glør du sa at du ville tebake te da alt va førrankra men havet lå klart

Blåe øya

Petter Waldemar Nohr Unstad

æ vet alt e gjensidig men det e mørkt og æ e trøtt og æ må æ må gå før det blir førr tidlig æ træng ei ny förklaring det e så kaldt og alt e over overalt vinden snur ka du trur e du mi åpenbaring tør du nu å se ka æ kan gi med mæ og mine blåe øya mot horisonten sjæla øka akterut livet mitt har vendt mæ fronten æ e ikke syk det bare kjennes sånn ut ka så om livet svinna og blir et spørsmål ingen spør æ har jo gamle minna men æ vet ikke om æ tør

Trådnøsting

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

æ e klar over det æ sku ønska at du ikke ropte men tælte stille te tre når æ bynn å kav lar du det skje i beste sendetid med øyan oppe eller skriv du det ned før lysan slås av nu gløm æ dæ nu gløm vi det her nu gjøm æ mæ blant greina og trær tas det parti når du tar på dæ vinterkåpa og gjør din sorti eller slutta det her en vind fær førrbi mens æ ligg her og nøsta tråda va det du sa endelig va det du sa helt prekært nu gløm æ dæ nu gløm vi det her nu gjøm æ mæ tir stilt og lar vær

Waldemar

Petter Waldemar Nohr Unstad

du e redd førr at æ dør men æ har vært her før og tankan mine går i ring ingen verdens ting har skjedd så æ går her og e redd mens livet blir til ingenting ka kan egentlig skje livet e en klisjé og nøye som du e kor fornøyd e du med det si det du vil si syng din elegi så kanskje du kan bli lykkelig

Kalde føtter

Petter Waldemar Nohr Unstad

du har gått mæ hus førrbi men æ håpa du kan se mæ førr du har gjort mæ lykkelig og frekk så frekk at æ tør be dæ om alt du e og har svar om æ e her når æ ska får æ nærm mæ dine røtter har føttern dine kun blitt kald eller har du fått kalde føtter æ vil gjerne heng med førr æ vil gjerne se kem vi e og ka vi kan bli i lag æ lar vær å tæll ned i håp om at det ska gå fortere å kom tilbake til alt som æ e og har svar

Kastes

Fredrik William Olsen

du trur at æ e som en som e ensom men æ føl mæ alltid inkludert at mitt liv e styrt av frykt men æ vet å hold rytmen og ser nøyaktig det som skjer æ vet at det som skjer ska skje at ingenting e finere enn det som ska passér og det som snart ska rives ned vi ska som du sa kastes vi står utførr den samme gamle låste gamma i bås ta ramma bort men vi vil fortsett å stagner æ sir kom ta et tak da men når du bynn å dra i spakan end æ opp med vage tanka æ vil at æ ska ha en klar tanke om at æ nu står på bar bakke kjenn at livet strømma og æ tar te takke med det æ har og lar alt kastes vi ska som du sa kastes

Bomtur til jorda


Levanes død

Fredrik William Olsen / Kristoffer Magnus Nohr Unstad

vi står her taus og venta på å bli sluppet laus men finn vi utveien må det krangles om kem som så den først før vi tar den så vi stanga mot veggen når vi trur at vi e fri det skjer stadig så æ lar de andre få merk sæ æ har slutta å ta i du vil lev til du dør men du sett kun og venta faen se på dæ sjøl du e levanes død forandra dæ mye men blir ikke bedre enn før du vil lev til du dør men du sett kun og venta faen se på dæ sjøl du e levanes død vi står her det e sommer uten midnattssol vinter uten mørketid fanga innendørs i regnvær og som potteplanta tørka vi inn æ syns ingenting e vakrere enn ei visna rose tydelig at sentimentaliteten har spredd noen spora truffet grobunn nok en god grunn til å kom sæ bort fort og bli der ei god stund du vil lev til du dør men du sett kun og venta faen se på dæ sjøl du e levanes død forandra dæ mye men blir ikke bedre enn før du vil lev til du dør men du sett kun og venta faen se på dæ sjøl du e levanes død du e lei mens æ vil spill i band mange fær herfra mens noen blir igjen nu gjeld det å ta hintet kryp tilbake inn i skallet ved bevissthet blir man ramma nok en feilslått nordnorsk vinter har vansira oss alle og sjøl om dagan blir lengre så føl man sæ lamma

Lærebok/hodepute

Fredrik William Olsen

kan ikke du kom hit doktor og vis mæ kordan æ ska gå førr å få lik vekt på føttern mine så æ kan følg den smale stien hele livet kjære lege æ sir nei takk til medisinan førr man må vær gal førr å ikke bli sinnssyk av det her regimet kan ikke du kom hit frøken og lær mæ kordan æ kan bli en brøkdel av den bunnlause gleden som æ hør om eller e du kjøpt og betalt solstrålan blir filtrert bort av ei sotat rute men ka har det å si lærebok/hodepute det e lett å se at de som ropa høyest tvila mest og at det bak alle utropstegnan demmes ligg ord uten kontekst det e de som går rundt og gremmes hykleran trur de kan undertrykk mæ lykkeligere nok en vakker dag på samleband nei æ trur ikke det solstrålan blir filtrert bort av ei sotat rute men ka har det å si lærebok/hodepute

Glømte barndomsminna

Petter Waldemar Nohr Unstad

i huset æ blei født bor noen andre nu det e mye som har dødd men det har ikke du og det e like rart at æ skal kalles stor æ må vel også snart lag mine egne spor din evige lakei æ har brent mang ei bru og mange ville gått en anna vei men det gjor ikke du du lærte mæ å føl nu klar æ alt æ vil æ klar mæ stort sett sjøl i hvert fall av og til og kvær gang æ trur æ glem kor æ e i fra så hentes æ hjem igjen av tynnslitte handduka og glømte barndomsminna lenge før sorg og tvil i et fotografi du ga ditt siste smil til ei bedre tid ingen avskjedsbrev du va gått tom førr tru de fine øyeblikkan lev men det gjør ikke du

Romskipet revideres

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

gi mæ ei klokke så ska æ ta tida du falma fort på et fargelaust kontor mens vi pusta dugg på ruta og skriv fine ord nu e vi side om side omsider som fremkalte bilda i et mørkerom og vi e overeksponert mens romskipet revideres igjen og æ vet at æ har sagt det før messa om det opp og ned førrherliga alt æ gjør men nu e det andre kår nu e det andre kår

Nordavind mot varme kinn

Petter Waldemar Nohr Unstad

kanskje æ bør hold mæ våken vær voksen og viktig og tull mæ inn i varme vintra og vantette klær i stille og harmonisk bråk kroppen min skrik førsiktig etter salva som lindra mot alt førr varmt vær vær så sær at du tør vær her og plant noen trær her la spiran dine lev og lær her og lov mæ at du aldri fær herfra fra a til b kan mye skje men om du tar første steget blir æ med og brenn mi siste bru æ går i blinde nu finn tilbake det e så godt som ingenting som e så godt som nordavind mot varme kinn så koffer ro i ring med knekte tollepinna ta dæ sammen her vil nok ingen møt dæ på trammen du høsta din egen usikkerhet fra i vår koffer sku æ hold mæ våken vær giftig og driftig og se opp mot taket mens barndommen dør livet kan vel funk det òg men skal æ vær oppriktig vil æ len mæ tilbake lukk øyan og søv førbi alt finn tilbake det e så godt som ingenting som e så godt som nordavind mot varme kinn så koffer ro i ring med knekte tollepinna ta dæ sammen her vil nok ingen møt dæ på trammen du høsta din egen usikkerhet fra i vår

Mannekeng

Petter Waldemar Nohr Unstad

huska du da du blei taus fordi du ikke turte svar æ huska vi gikk rundt og fraus men nu e bakken varm og bar så ikke se på det du ser æ står ikke her i min vakreste skrud men æ håpa og trur æ e mer enn dårlig skjeggvekst og urein hud så om du hold stand en aller siste gang så ska du se at vi kan kom i land førr om du ser det æ ser så ser vi kværandre hold stand en aller siste gang og la mæ la dæ hør min hjertesang sånn at du ser at æ kun ser dæ æ kan se det koka ned til kor trygg og tøff vi e e du med så e æ med æ e farlig lett å be men æ vil bær på usikkerhet så lenge beinan mine står og æ vil mer enn noe anna gi dæ evighet men du sa sjøl at alt førgår om du hold stand en aller siste gang så ska du se at vi kan kom i land førr om du ser det æ ser så ser vi kværandre hold stand en aller siste gang og la mæ la dæ hør min hjertesang sånn at du ser at æ kun ser dæ så ikke gjør mæ stum og stu mæ bort bak vanskelige ord det e ei kjennsgjerning at du vil snu dæ vekk fra dekka bord har sagt det hundre ganga æ vil aldri bli en mannekeng så koffer still du mæ opp og snakka dæ bort igjen kjærlighet e komplisert det har du lært mæ å førstå så om du ikke orka mæ mer så kan æ prøv å skjønn det òg

(Uten tittel)

Fredrik William Olsen

korrekturlakk ut på tankekart kanskje du bør start på nytt med blanke ark la penna di ligg til du føl dæ trygg igjen det kjennes ut som du finn det nu men plutselig så går svingen rundt det faglige halta førr magiske tanka har gått i surr du jaga vind og ba om å bli svøpt inn av netter dagen ga etter førr søvn og gjentrekte gardina det kjennes ut som du finn det nu men plutselig så går svingen rundt det faglige halta førr magiske tanka har gått i surr

Baobabtreets muligheta

Fredrik William Olsen / Kristoffer Magnus Nohr Unstad

du går rundt som en helt mens æ snubla i kappa satsa alt på et felt før æ velta i trappa vi får se ka som skjer du pakka sir ha det mens æ sett her helt i ro i et baobabtre nært havet æ treng at noen åpna opp en port til en vei æ kan gå mæ bort på finn tilbake æ finn tilbake til slutt om æ ska det æ går rundt i en ring på regnbueskatt-jakt men finn ingenting anna enn asfalt og ei prefabrikert framtid som venta æ vil ikke lev i en kaurismäki-film førr evig så æ treng at noen åpna opp en port til en vei æ kan gå mæ bort på finn tilbake æ finn tilbake til slutt om æ ska det

Den grønne linja

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

det e dårlig smak som rår det herska ingen tvil vi møtes på kafé der ansikt ska mistes med stil du ska opp og frem ikke hør på dem det du treng e penga nu sett vi apparatet i sving det kan vær lett å glem at vi e kynisk og slem men bare ta det med ro det du mein betyr ingenting æ så showet ditt i går det va jævlig bra men sjansen din beror på de sjansan du vil ta førr vi gjør nu som vi vil og e ikke lett å bli kvitt venn dæ te ditt nye mantra the sky is the limit når du ska opp og frem ikke hør på dem det du treng e penga nu sett vi apparatet i sving det kan vær lett å glem at vi e kynisk og slem men bare ta det med ro det du mein betyr ingenting vi legg noe grønt ned her så åpnes slusan der hør kor søt søt musikk kan vær

Lær mæ noe nytt i dag

Petter Waldemar Nohr Unstad

om æ kan finn noen gode grunna til at du e så nært men likevel så sykt langt unna kan æ skjønn kordan æ havna her æ sitt fast i samme myra har du ingenting å lær mæ førr om æ tell alle de gangan æ nikka og smila men mein noe anna så trur æ nok at æ kan skjønn at du kun unna mæ noen sekunda som et viktig ansikt før æ forsvinn inn i et bilde du nok aldri ville ramma inn allikevel rammes æ av samme handlingslammelse som fikk mæ hit i utgangspunktet så lær mæ noe nytt i dag kanskje æ kan føl mæ litt mer nyttig da vern mæ mot mitt eget jag ta mæ hjem og sjenk mæ full på velbehag natta kom fort og den tok med sæ sommern bang så va det vinter den her tunnelen e lyslaus og lang og æ dør en smule hvert år hver gang æ tell lampa i taket og prøva å hold pusten men æ går tom og mens sommerns siste lys blir lyst i bann går æ og subba i fem cm snø eller e det vann ja æ trur æ kanskje kan få opplev litt av kvært etter kvært som æ kanskje blir litt mindre introvert allikevel gjør æ det æ kan førr å slepp å se æ sett mæ ned og sett mæ me en gammel serie-dvd på morran e æ trøtt og på natta e æ våken lær mæ noe nytt i dag æ kjør tulling på felgen og jaga fremtia æ kjenn nu treng æ ei helg men i dag e det mandag

Bomtur til jorda

Fredrik William Olsen

æ mysa alt lys går i ett det e varmt her men æ frys uansett sitt i senga aleina og somla kommer mæ ingen vei beinan går på tomgang ingen kunne mala himmeln som ligg over havet æ har kommet førr å spør om råd ingenting blir sagt og det ligg minna overalt så æ ska gå nu ser mæ på ei sandstrand i lotusstilling helt nede ved vannkanten med en stjernehimmel over mæ æ lar bølgan skyll over mæ og grav mæ ned i sanda men æ vassa i svartmaling ser ugress over alt æ vil pirk i gamle sår igjen og igjen æ må la det gå ingen kunne mala himmeln som ligg over havet æ har kommet førr å spør om råd ingenting blir sagt og det ligg minna overalt så æ ska gå nu æ ska gå

Alle gode ting


Husk at livet går fort

Petter Waldemar Nohr Unstad

vi fikk det inn med morsmelka den her verden tar slutt snart så du må pass på å få gjort nåkka stort ta noe du ælska plukk det sund gjør det fruktbart og du må gass på husk at livet går fort det e en realitet at vi to e forgjengelig om æ fikk bestem va vi uendelighet men min tiltaksløshet har gitt mæ det æ treng av tid æ har kommet frem til at æ nu endelig e tilstede du sir at æ har dårlig tid at æ må nyt at æ e fri men kun i evig lengsel klar æ å finn mæ sjøl så æ har bygd mæ et fengsel av friheta æ føl i det her universet går allting rundt i ring så da kan det vel umulig vær det verste å gå i bane rundt ingenting det e helt ute å ville finn noe uten å leit æ sku tatt til fornuft men som du sikkert vet e æ flink til å gjør perfekt om til greit og all min trygghet e tufta på usikkerhet æ bruka sjøl opp tia mi det må vær lov å gjør om man e fri førr kun i evig lengsel klar æ å finn mæ sjøl så æ har bygd mæ et fengsel av friheta æ føl i det her universet går allting rundt i ring så da kan det vel umulig vær det verste å gå i bane rundt ingenting

Stødig som en bauta

Fredrik William Olsen

æ trur at æ hold maska men æ har barneansikt du les mæ helt perfekt men æ lar dæ få tvil snor mæ unna nekta straffskyld så du føl dæ paranoid men æ lura liksom også mæ sjøl så æ har alibi æ har ikke én grunn til det men æ tar dæ for gitt feigheta mi sir mæ at alt klarna på sikt om æ hold mæ stødig som en bauta kald og passiv så kald og passiv men stødig som en bauta kald og passiv men så standhaftig kanskje æ må innse at min tørst og jag etter vin avslør et plaga sinn som trekkes mot jag etter vind eller det kan vær et godt tegn i en verden som e lagd av plastikk kem vet men feigheta mi sir mæ at alt klarna på sikt om æ hold mæ stødig som en bauta kald og passiv så kald og passiv men stødig som en bauta kald og passiv men så standhaftig

Min egen lykkes smed

Petter Waldemar Nohr Unstad

æ går i mørke og du du lar dæ irriter der du sitt i ro og mak i dukkehjemmet ditt og trur du vet ka lykke e ei bok har lært dæ det låtskrivertørke æ trudde æ sku bry mæ mer men æ e bittelitt for svak og vil vær fremmed litt det her e siste gang æ ber dæ om å prøv å definer mæ så om du vet ka lykke e plis vis mæ det æ trur det må et bittelite glimt av sommer te førr å se tegnan klart æ treng noe jævlig åpenbart om æ ska lykkes med å vær min egen lykkes smed i vinterdvale åndsforlatt i bodø by seila en aller siste redningsbåt forbi så nu drukna æ i et hav av apati så om du vet ka lykke e plis vis mæ det æ trur det må et bittelite glimt av sommer te førr å se tegnan klart æ treng noe jævlig åpenbart om æ ska lykkes med å vær min egen lykkes smed noen ganga må æ se mæ blind førr å se klarere hver gang æ trur du ska forsvinn slår hjertet hardere la mæ forklar dæ det æ trur æ vet at svaret e at ingen lykkes med å vær sin egen lykkes smed

Når det prentes inn

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

folk kan si det de vil si vi gjør ting pent og pyntelig sterilt og antiseptisk ikke vær så vanskelig vi har kjøpt nye jagerfly men du e like skeptisk fredstid e et rart begrep skalkeskjul for skitne knep kjært barn har mange navn vi si farvel til myndighet og kjernesunn samvittighet som ingen blir å savn for det høres så flott ut når det prentes inn det her landet har gått ut av sitt gode skinn la oss proklamer at godhet vinn selv om pengan styra vend det andre kinnet til og ta liv for hyra folk kan si det de vil si om mæ og mine bankkonti kypros har tatt mæ inn i varmen tenk å lev fra hand til munn hele flåta går på grunn og sola skinn i vinduskarmen æ ser verdenshavan stig lykketiøring smidd av krig kom hit og klyp mæ i armen

Som vanlig

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

han går ho hardt i sømman og ho prøva hardt å skjønn han mens ho går på veggan drøm han om neste vår fy faen han e så kronisk i beste fall ironisk han tar alt han hør for god fisk kan noen forstå ka han tenk på den neste sommerdagen og babyen i magen nu kan han ikke klag mer ho bær på mye visdom men det snakka vi ikke høyt om og han prata bare sprøyt som vanlig

Et lett hjerte

Fredrik William Olsen

om æ fløtta til en anna plass kanskje æ kan legg dæ vekk da om æ kasta alle gamle klær og legg om dialekta om æ kan nyt forgjengelighet og slipp å stekk der det gjør ondt men det blir neppe å skje så lenge æ vet at et lett hjerte føles tungt e du kun en knagg å heng låta på e æ virkelig så dum æ òg om æ fløtta til en anna plass kanskje æ kan legg dæ vekk da om æ gjør som dæ brenn gamle brev og sletta sms-an om æ kan nyt forgjengelighet og slipp å stekk der det gjør ondt men det blir neppe å skje så lenge æ vet at et lett hjerte føles tomt æ vet æ gjentar mæ sjøl syt og klaga over samme jenta som før men æ lova at det her e siste låta e du kun en knagg å heng låta på e æ virkelig så dum æ òg

Sjalusien som driv dæ

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

en kilde til forvirring kan godt vær kreativ æ ana ikke ka æ vil men æ føl at æ e i fint driv og dagan går sin vante gang æ jatta med så godt æ kan i selskap med de samme gamle følelsan som æ for lengst sku ha jaga på dør æ synes æ kan hør noen spør si mæ e det sjalusien som driv dæ selv om vinden alltid har blåst din vei e det selvmedlidenheta som gir dæ retning og mening til tross for at alt e ok det virka jævlig enkelt i angrepsposisjon æ tenk at det æ hold på med e en knotat og lang digresjon men æ har fortsatt noen tanka som må ut og en ironisk distanse å stå ut i selskap med de samme gamle følelsan som æ for lengst sku ha jaga på dør æ synes æ kan hør noen spør

Dårlig løgner

Petter Waldemar Nohr Unstad

alle de flinke e så ung og æ går rundt og føl mæ altfor tung kor gammel va æ nu igjen har æ allerede begynt å glem det æ føl mæ mere tom enn tom og får ikke sagt dæ nok at æ e stum æ lura på om det e verdt det å driv og skvis ut gull av hjertet men æ lar praten gå førr ingenting kan slå vår i bodø så slå ei plate på førr æ ska ut og få sprit i blodet og æ kan godt forstå at du trur noe må ha gått til hodet på mæ æ e ikke uenig æ førr en dårlig løgner æ e æ får ikke engang til å lur mæ sjøl men om æ klarte det så sku æ lært dæ det førr æ føl at æ og du kan treng å slutt å stress og føl oss purung igjen en liten handlingsplan som e basert på selvbedrag så ikke gidd å gå i ring til evig tid en ring på fingeren har vel aldri gitt noen evig liv men æ lar praten gå førr ingenting kan slå vår i bodø så slå ei plate på førr æ ska ut og få sprit i blodet og æ kan godt forstå at du trur noe må ha gått til hodet på mæ æ e ikke uenig æ noen ganga klar æ ikke se på dæ førr øyan dine røpa mer enn æ vil vite om mæ men æ trur du hadde skjønt det bedre om du hadde visst kem æ e nu det siste året har æ lært å mist mæ sjøl men æ har ikke mista dæ ennu

Veien til Agra

Fredrik William Olsen

to hjørneskap i et rundt rom vi har kjørt oss fast i et stunt som må få en dramatisk utgang og kanskje livet går med før vi får se et utfall men æ vil ikke vite noe mer akkurat nu vil æ kun kjenn varmen din og slipp å tenk på andre ting som på at vi begge vet kor landet ligg vi føl oss rar så vi reis rundt omkring med sekka og hjerta som e bunntung kasta ting og innbill oss at byrden letta huska du at du spilte inn kassetta til mæ med veien til agra på akkurat nu vil æ kun kjenn varmen din og slipp å tenk på andre ting som på at vi begge vet kor landet ligg men at vi aldri kan ta oss dit

Tesa av snikksnakk

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

i all hemmelighet lar æ all fornuft forgå mens æ gremmes og vet at æ aldri vil klar å forstå dæ du kan spør og græv etter meninga med livet ditt eller prøv å la vær og la andre få stræv med sitt så æ ber innerlig spol tilbake takk la mæ hopp litt i tid og lag tesa av snikksnakk ja æ ber innstendig spol tilbake takk æ ska hopp litt i tid og lag tesa av snikksnakk

I limbo

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

tirade gjort til tradisjon legg steina til byrden æ e ikke på stasjon hverdagen vi hanskes med har gjort det vanskelig å se kor lenge vi har strevd uten å kom nærmere kor va det at du sa du for i limbo mellom fjell og fjord snart har du alle her i kne en melodi og du syng med men tonan som du treff kommer på helt feil sted så spør mæ nu for æ vil svar på koffør det vi ikke har e viska ut og pakka ned æ blås i lang tro tjeneste æ trur vi må stikk hodan ned i sanda og begynn å tenk på nåkka anna

Den som vingla

Fredrik William Olsen

det burde vær såre enkelt, men æ går med lenke og det kjennes ut som æ foretrekk det æ vil ville at sjela mi ska vend sæ til vinternetter ikke internettet æ vil gå med rette steg forstå kor lett det e men den som vingla finn nye veia kem e æ uten skylappa, bøddelhetta, dommerkappa kem e æ uten syndebukka fåreklær; yndlingsskjorta kem e vi uten ansvarsfradrag valgets kvala svøm vi langt fra land da kem e vi uten angstanfallan tvangsantaltan, bankkvartalan

Kråkesølv


Ikke rart vi blir sprø

Petter Waldemar Nohr Unstad / Jørgen Smådal Larsen

du lærte mæ det å syng med og æ kvelte dæ med min trygghet nu e du blitt rolig og forsiktig og det at det e oss to e blitt uviktig og æ merka at du klandra mæ ingenting forandra sæ og det e ikke rart vi blir sprø det eneste vi egentlig får til e å dø det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop og det e ikke rart vi blir sprø for det eneste æ egentlig har lært e at ingenting forandra sæ ei kvilepute lagd av eventyr ytterst ute e du en bedre fyr du ropa at du elska livet du elska i hvert fall det å si det og ingen kan forander dæ for ingenting forandra sæ og det e ikke rart vi blir sprø det eneste vi egentlig får til e å dø det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop og det e ikke rart vi blir sprø for det eneste æ egentlig har lært e at ingenting forandra sæ sjalusi vinn over lidenskap og det å elsk dæ blir en vitenskap æ blir urimelig, ska vite alt de gamle plasteran vårres blir til salt men det e kun du som kan gjør tvil til tru og ut av ingenting smilte du og det e ikke rart vi blir sprø det eneste vi egentlig får til e å dø det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop og det e ikke rart vi blir sprø for det eneste æ egentlig har lært e at ingenting forandra sæ

E du med mæ

Fredrik William Olsen

har gått så mange runda med mæ sjøl må jo bynn å bli en lang distanse så underlig å føl at æ ikke huska ka æ la tilbake men æ står ikke på stedet hvil sjøl om æ end opp samme plass om igjen og en gang til førr æ kasta fra mæ gammelt trass vi skylda ikke noe til noen og du treng ikke lov mæ noe men e du med mæ e du med mæ æ ser du tvila og forstår dæ godt men æ forventa mæ en tommel opp e du med mæ e du med mæ vi kan sett ting opp mot hverandre til vi har bygd et bomberom eller snakk og snakk om forandring helt til vi e tom førr ord men vi treng vel ikke lir av oss de standarfrasan eller sammenlign med gamledaga vi kan bare flyt flyt avgårde fri fra tid og uten åra vi skylda ikke noe til noen og du treng ikke lov mæ noe men e du med mæ e du med mæ æ ser du tvila og forstår dæ godt men æ forventa mæ en tommel opp e du med mæ e du med mæ

Minifom

Kristoffer Nohr Unstad

har du hørt om minifom og ka det gjør med unga ubehaget ska få ljom mens klagesangan runga folk i byen der æ bor e talestyrt av onde tunga og æ hør nok et hylekor trekk pusten ned i lungan kan du vær så snill å ti still kan du vær så snill å ti still har du hørt om nattevåk og ferber sin metode hvis du smila blir det bråk æ har ondt i hodet folk går rundt og venta på et påskudd for å kom til ordet men æ e ikke født i går sku ønska du forsto det kan du vær så snill å ti still kan du vær så snill å ti still

Hoffnarr

Fredrik William Olsen

hvert falske smil spis mæ opp som koldbrann og alt de sir svir i mæ som sorga kald som is de snik sæ stille som slanga aldri vil æ spæll etter demmes anslag æ ska aldri bli en hoffnarr aldri bli en hoffnarr storslått selskap sikkerhet og penga da har man vel råd til å risiker noen venna men trur du du e mett da trur du du e metta når du har bitt i hundre tusen sure epla aldri bli en hoffnarr aldri bli en hoffnarr æ gjør ikke det her førr at du ska bli underholdt æ stilla mæ ikke over eller under noen trur du kan få mæ til å føl mæ overgått ska aldri bli en hoffnarr aldri bli en hoffnarr

Etter økanes livslyst kom dødsangst

Petter Waldemar Nohr Unstad

oppe om natta og leita etter søvn prøva å lag dæ et kart lyg for dæ sjøl for å fortsett å lev på ei løgn mens æ mala regnbuen svart æ sku rop alt æ visste i brystklang men møtte ei nifs fremmed tid etter økanes livslyst kom dødsangst og æ e fæl på å mist stemmen min men æ e her du kjenn vel det og æ ser dæ førr den du e æ e her så ble også æ bortført av vag poesi ble alt det æ ikke sku bli oppslukt av å ville å lag noe fint ut av alt æ ikke fikk til å si og du bar ei bør som va min plikt å bær så æ klarte ikke å godta dæ først men æ lovte å lik dæ om du likte mæ da æ va ekte uredd og tørst men æ e her du kjenn vel det og æ ser dæ førr den du e æ e her

Det resonner ikke i mæ

Fredrik William Olsen

vi går de samme gatan passér de samme tingan spis av den samme kaka blasert av samme tida men vi e ikke lagd av samme materie din verden eksister ikke førr mæ og det du ser på som det sanne og evige det resonner ikke i mæ æ kjenn det ikke når gnisten plutselig tennes kan noe fort gå i lufta så kan vi to hold hender og se at sorgen fordufta det tok ei stund men det va lett å lær at verden retta sæ etter dæ vi e ikke lagd av samme materie din verden eksister ikke førr mæ og det du ser på som det sanne og evige det resonner ikke i mæ æ kjenn det ikke

Til neste år, kanskje

Petter Waldemar Nohr Unstad

du tok pusten fra mæ æ endte opp med luft i hjertet så gikk æ nesten fra dæ i jakt på ei fornuftig smerte da æ så verdensrommet ble jorda til ei klinkekule og æ ble fylt av fremmed tomhet som gjorde at æ gikk vill i nuet ingen fortjen dæ men du fortjen jo noen så æ prøva å lær mæ å gå med stein i skoen æ laga nok en siste skanse æ lova vi kan prøv å skap balanse til neste år, kanskje nok en knallblå himmel æ hengir mæ til innesitting æ e fremdeles svimmel og denne dagen finnes ikke æ mista oversikta og du bynn å bli utålmodig æ hadde forestilt mæ at vi to sku vær mer modig ingen fortjen dæ men du fortjen jo noen så æ prøva å lær mæ å gå med stein i skoen æ laga nok en siste skanse æ lova vi kan prøv å skap balanse til neste år, kanskje

Bare på besøk

Fredrik William Olsen

du kommer hit iblant tar noen hvitvinsglass men du e bare på besøk du føles aldri fremmed mer som en del av hjemmet men du e bare på besøk så æ drøm mæ ikke bort æ gløm dæ like fort som æ gjor sist bomullsmunn og røde øya samtalan forsvinn i støyet men ka ska vel vi med ord æ sku kanskje ønska at æ kunne vist dæ alt men du e bare på besøk så æ drøm mæ ikke bort æ gløm dæ like fort som æ gjor sist det e ikke første gangen vi har funnet tonen at hendern møtes under bordet men hver gang e siste gang det e ganske opplagt at vi end opp i lag i natt men du e bare på besøk så æ drøm mæ ikke bort æ gløm dæ like fort som æ gjor sist

I all enkelhet

Petter Waldemar Nohr Unstad

om det her e å sloss så går det faktisk an at alt vi sa forsvant i vakuum mellom oss hadde æ vært dæ hadde du vært mæ det e faktisk helt begredelig at du e så fantastisk og føl du abonner på tia mi at du e ei belastning når æ e mer enn mer enn enig i at det ikke burde vært sånn at når du kommer dæ tett på blir æ uforståelig du har så jævlig rett skriv det ned du romma mye mer å lykkes e så lett om du e enkel nok og tør å ikke tenk for stort det e faktisk helt begredelig at du e så fantastisk og føl du abonner på tia mi at du e ei belastning når æ e mer enn mer enn enig i at det ikke burde vært sånn at når du kommer dæ tett på blir æ uforståelig

Plukka verden fra hverandre

Fredrik William Olsen

du snudde på hver stein du kunne finn så snudde du på hælen og gikk skråblikkan gjor dæ nesten blind da du prøvde å finn glede med logikk du plukka verden fra hverandre og nu klar du ikke å sett den sammen igjen du plukka verden fra hverandre og nu klar du ikke å sett den sammen igjen du fant mange tanka du ikke hadde tenkt før men alt du kom fram til va ei stengt dør da du omsider vendte hjem igjen va det ingen der som kjente dæ igjen du plukka verden fra hverandre og nu klar du ikke å sett den sammen igjen du plukka verden fra hverandre og nu klar du ikke å sett den sammen igjen

Pangea


Pangea

Fredrik William Olsen / Petter Waldemar Nohr Unstad

kloda kræsja, stjerna dør og her e æ, i live verden brenn som aldri før og æ står midt oppi det hjertet slår, hjernen ser men våkna æ i tide? får æ vite om æ lev eller bare e i live? en dag ska vi gå den samme veien en dag ska vi gå den veien ut og i pangea ska vi møtes du, du e, æ e æ óg rastløshet, ei ensom bør men i den e æ i live åpent vindu, lukka dør føl at du går videre lykken e ei sminka løgn men ingen tør å si det døden kler sæ ut som søvn og her e æ i live en dag ska vi gå den samme veien en dag ska vi gå den veien ut og i pangea ska vi møtes du, du e, æ e æ óg

Luftslott

Petter Waldemar Nohr Unstad

ingen ska kom og si ifra til øya som e firkanta æ blir sky av nervan dine så æ søk ly i skjerman mine det finnes ingen enkle svar når du blir spurt kor hen vi ska men det e enklere å stig når man har luft og man må lær å skrik før man kan pust du fikk velg om vi sku videre likevel tok du et hvilesteg førr vi e tufta på en rusten ærlighet si noe ekte si det nu æ vil knekkes æ vil tru æ hadde tenkt å lev på luft og kjærlighet men alt æ hadde har æ brukt opp på å bygg luftslott du prediker at alt går an og komponer en svanesang om du har nok innflytelse kan også fortid brytes ned nu e vi blitt evolusjon og finn kun håp i illusjon du si du lev i velbehag men alt æ ser e selvbedrag du fikk velg om vi sku videre likevel tok du et hvilesteg førr vi e tufta på en rusten ærlighet si noe ekte si det nu æ vil knekkes æ vil tru æ hadde tenkt å lev på luft og kjærlighet men alt æ hadde har æ brukt opp på å bygg luftslott

Vi

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

vi uslitelig vi full av tvil du og æ møt oss sjøl igjen de umistelig de like blid du og æ møt oss sjøl igjen

Du mein det som en trøst

Petter Waldemar Nohr Unstad

du si at det ordna sæ til slutt men slutten e kun en tusendel en tusendel av summen av alt om tia lega alle sår også de du lagra minnan i blir du tykkhuda og nummen og kald og der du før va et spørsmål e du nu et svar som ikke stem og når du vet ka som e rett gjør du samme feil igjen og igjen du si at alt går over men du mein det som en trøst og du mein at æ ska børst det av mæ og prøv å tenk på nåkka anna men alle ordan får en mørkere klang jo mere tid som går og jo bedre æ forstår at æ lev kun en gang alt æ har lært av historia e at den gjentar sæ og du går rett imot din egen profeti og alt du vil unngå å gjør det leda til at du end opp med å bli nøyaktig det du ikke sku bli om livet e ei scene står æ der og fremfør en replikk og e så livredd for å se det at æ lev for mitt siste øyeblikk du si at alt går over men du mein det som en trøst og du mein at æ ska børst det av mæ og prøv å tenk på nåkka anna men alle ordan får en mørkere klang jo mere tid som går og jo bedre æ forstår at æ lev kun en gang

Lenge sia sist

Fredrik William Olsen

lenge sia sist, kordan går det med dæ? hør at du har fløtta, og at du studér der resten av familien, kordan går det med dem? så fint å hør, og alltid godt å se dæ vi som en gang va de nærmeste står nu og nærmest e som fremmede vi trudde ikke reint, og vi snudde alt førr seint ut i løgnen så underlig det blei, alt det som vi dreiv med, bare tøv ska det alltid vær sånn at når æ ser tilbake alltid tenk at æ va ute da? hei, du, kordan går det? lenge sia sist jo, æ bor fortsatt i bodø, driv fortsatt med musikk ja, de har det fint, æ trur i hvert fall det e mest ute og reis, følg alt for dårlig med vi som en gang va de nærmeste vi trudde ikke reint, og vi snudde alt førr seint ut i løgnen så underlig det blei, alt det som vi dreiv med, bare tøv ska det alltid vær sånn at når æ ser tilbake alltid tenk at æ va ute da?

Stille

Petter Waldemar Nohr Unstad

vi sku snakka om at det e håpløst fra vi fødes til vi kryp i grava men æ tør ikke å si det høyt og du tør bare ty til svada alle ælska det å syt men ingen lika sytepava æ ser øyan dine bli til glasskår æ kan se du tenk på mæ som dum du vil ha dumme svar på dumme spørsmål men æ e klok nok til å hold mæ stum så du trur at æ e sur når det eneste æ vil e å få vær stille la mæ vær stille du send tomme ord og fulle flaska rundt i alle himmelretninga du e så flink til å finn ord som passa til å lag meningsløse setninga vi kan gjerne drikk oss full i lag men kan æ få slipp å prat i dag du sku slutta med å riv ned veggan da du så at nøkkelen stod i døra æ har brukt alt for mye tid og krefta på å skrik mæ hes for døve øra så kall mæ kjedelig barnslig sytpeis ka du vil bare la mæ vær stille her har æ uansett ingenting å si så bare la mæ vær nær dæ uten ord som ikke finnes noe meining i bare la mæ vær bare la mæ vær stille

Syrinen

Kristoffer Magnus Nohr Unstad

det gamle nabolaget mitt e som et åpent sår æ skjemmes her æ står i en kald og sparsom koloritt e æ åtte år i en skolegård okey da kanskje va det noen andre som kasta steinen mot syrinen og knuste ruta okey da ingen av oss si noe æ har den nye jakken på og det e vindstille og vår æ kjenn at hjertet slår okey da kanskje va det noen andre som kasta steinen mot syrinen og knuste ruta okey da all undertrykt anger våkna til liv når æ legg hodet på puta okey da mens minnan forsvinn som sand imellom fingran og redelighet og sannhet blir betinga e æ fortsatt på ville veia okey da

Skygge

Petter Waldemar Nohr Unstad

æ så dæ da du va et dyr stemmen va stor blikket va klart og nu e du en skygge æ så du va et eventyr da du hadde ord og ryggen va rak men nu e du en skygge så slår det mæ at også æ ska bli det se at æ hadde det utrulig før alt blei helt umulig og rart kem e æ når ingen veia leda videre når æ ser inn i ingenting og det eneste som finnes e det som va min egen bebreidelse har nesten blitt alt æ e gjort mæ til en tilskuer til livet æ trudde æ sku lev at du e den eneste at du kan vær alt æ ser kan æ se ka det betydde når æ en gang blir en skygge finn æ en erkjennelse når alt som va ungt i mæ e på retrett og æ e avhengig av trygghet æ va en gang et menneske som synes det va tungt da det faktisk va lett å lev og nu e æ en skygge kem e æ når ingen veia leda videre når æ ser inn i ingenting og det eneste som finnes e det som va min egen bebreidelse har nesten blitt alt æ e gjort mæ til en tilskuer til livet æ trudde æ sku lev at du e den eneste at du kan vær alt æ ser kan æ se ka det betydde når æ en gang blir en skygge æ e ingenting uten lyset ditt mot kroppen min og e æ ingenting nu så e æ ennu mindre da æ kan la livet gå ifra mæ så lenge du blir

Vardøger

Fredrik William Olsen

æ trer inn i ei gammel tid og møt mæ sjøl sånn som æ va bedre, varmere, nærmere æ ser inn i et anna liv et anna liv med samme navn æ så ikke klart og æ va ikke klar tenk at du va den som æ e nu og at æ e den som du va da vardøger æ går foran laga vardøger alt som du ska se alt som du ska gjør vardøger æ går foran laga vardøger si mæ kan du føl at æ har vært der før? det e lett å ikke lik dæ det e lett å gløm dæ av men når æ møt dæ i døra føles det som alt gikk galt tenk at du va den som æ e nu og at æ e den som du va da vardøger æ går foran laga vardøger si mæ kan du føl at æ har vært der før?